Skoletapertid
Snart er våren på det vakreste, og skolen klar for sannhetens øyeblikk. Når løvet spretter er det ikke lenger mulig å skjule at skolens viktigste oppgave ikke er å spre kunnskap. I ly av alle ritualene som omhyller lærdomsoverføringa utføres et langt viktigere oppdrag: Skolen skal innføre ulikheten i elevenes liv. Samtidig skal de frasorterte innprentes at det er deres egen skyld at de blir fratatt framtidsmulighetene. Det som kalles dumhet, og troen på at dumheten er en personlig egenskap, er skolens viktigste produkt. En skole uten tapere er uten kraft. Den gjør ingen forskjell. Kunnskap kommer og går, men den sorteringa skolen foretar varer livet ut. Den følger klare sosiale skillelinjer. Drysser du statistikken over karakterer i Osloskolen ut over et kart framkaller du ikke kvalitetsskiller, men den gamle grensa mellom øst- og vestkanten. Den sikreste bakgrunnsvariabelen som forklarer eksamensresultater i skolen er ikke intelligens, men foreldrenes utdannelse. Slik gir skolen den øvre delen av middelklassen, byråkratiets bærende sjikt, en mulighet til å eliminere de annerledes tenkende. De som ikke har den rette dannelse.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn