I debattinnlegget som etterfulgte min kronikk av 19. april, mener jeg Vally Vegge ikke følger helt opp mine kritiske bemerkninger. Hun velger å fokusere på selvmordsstatistikk og tolkningen av denne. Jeg skal være blant de første til å medgi at selvmordsraten i norske psykiske helseverninstitusjoner er alarmerende høy. All virksomhet i det psykiske helsevernet bør innrettes mot å få denne ned. Noe annet er uakseptabelt, både i faglige og etiske perspektiv. Med dette tør jeg påstå at jeg og Vally Vegge ikke skiller oss i særlig grad i synet på viktige utfordringer for det psykiske helsevernet. Likevel er det ikke til å komme unna at selvmord er en eksisterende problemstilling ved ulike psykiske lidelser. Dette bekrefter utallige undersøkelser og kliniske erfaringer. Som jeg nevnte i min kronikk kan selvskading også ha en sammenheng med behandlingssituasjonen. Men ønsket om å ta sitt eget liv er ofte svært utbredt blant mennesker med for eksempel depresjon, bipolare lidelser og schizofreni. Den multidimensjonale problematikken må møtes med omfattende og kvalifiserte verne- og støttetiltak, slik at disse farlige impulsene forblir skremmende tankeeksperimenter for den enkelte. Forhåpentligvis kan man ved slike tiltak også hjelpe den enkelte til å mestre og overkomme sine aktuelle destruktive tendenser.