Klassekampen brakte 23. april en oversettelse av en artikkel fra The Independent om pave Benedikt XVI og byen han bodde i som ungdom. I den norske versjonen har artikkelen blitt utstyrt med ny overskrift og ingress, slik at det ikke er noen tvil om at dette er et forsøk også fra Klassekampen på å brunmale paven. Den engelske originalen er ikke fullt så åpenlys; der er det først og fremst mangelen på en liten opplysning som avslører hensikten; hans fødselsår nevnes ikke. For den som ikke kjenner til at Benedikt XVI ble født i 1927, er det fort gjort å la seg lure av formuleringer som «… i 1940, mens Joseph Ratzinger ennå var ved et katolsk lærested». Dette er en formulering som normalt betyr at personen underviser ved et lærested. Men det er bare et enkelt regnestykke som skal til for å se at i 1940 var han 13 år gammel. Lærestedet beskrives i den engelske utgaven som «a Catholic seminary»; den korrekte betegnelsen er «minor seminary», eller «gutteseminar» på norsk. Det unngås også å nevne at han selv var desertør da en av de verste hendelsene fant sted, nemlig en dødsmarsj fra Buchenwald og Flossenbürg. Kan man forvente at en desertør, som under tyske standrettbestemmelser i 1945 kunne og skulle skytes på stedet dersom han ble tatt, skulle gå rundt i gatene foran SS-soldater? Hovedankepunktet mot ham er at han i sine memoarer ikke nevner visse nazistiske overgrep i og omkring Traunstein, hvor han bodde i krigsårene. Det hoppes bukk over de tingene han faktisk har nevnt i biografien, som at to lærere og direktøren ved skolen ble fjernet av nazistene, og at hans musikklærer med fare for egen sikkerhet ga elevene i oppgave å skrive om nazistiske sanger, ved å bytte ut antisemittistiske linjer med antinazistiske. Det er heller ikke nevnt at den daværende kardinalen i 1993 i et intervju i Time fortalte om nettopp noen av de tingene som etterlyses i artikkelen – som at han så slavearbeiderne fra Dachau ved BMW-fabrikken og at han så ungarske jøder som ble transportert til dødsleire. Hadde han vært det eneste vitne til disse hendelsene, ville det vært en tragedie og en stor skam om han tidde stille med det; men det er hendelser som er godt kjent fra flere kilder, inkludert nevnte intervju i Time, så noen fortielse kan det ikke være snakk om. Memoarene «Aus meinem Leben 1927-1977» må settes inn i sin rette sammenheng. Den er hans beskrivelse av sitt liv som en Kirkens mann; altså er det naturlig nok det katolske som står i sentrum i en beretning som nødvendigvis bare kan dekke fragmenter av hans liv. Jeg er sikker på at Klassekampen er en av de norske aviser som lettest kan finne ting de er uenige med paven i, så hvorfor slike forsøk på sverting som er dømt til å mislykkes? Noen ganger er det flott å være den eneste avisen som dekker en sak, men andre ganger står man alene fordi alle andre har gjennomskuet at vinklingen rett og slett er for plump.