Det er betydelig sosialmedisinsk uenighet om hvor mye vi bør bekymre oss over egen helse og hverdag. Utvilsomt belemrer folk seg med mye aldeles bortkastet bekymring over en kilo for mye, om kaffe er farlig og upussede vinduer (og at naboene ser dem) – livet er tross alt ikke noe man alltid kan ta helt alvorlig. Samtidig bør det nok være lov å mene at det ikke nødvendigvis er riktig å klappe kjederøykeren på ryggen midt i en rallende hostekule med noen trøstens ord; ingen grunn til bekymring.