I Klassekampen 9. april sier Dag O. Hessen at gudstro kan være genetisk betinget. Tankevekkende. Som de fleste gener trenger vel også dette ytre stimuli for å blomstre. På vegne av jordens undertrykte og meg selv har jeg forlengst avvist troen på en god og allmektig gud. Hva skal vi med en gud som lar tyranner dø fredfullt i synden og de nedtrampede forbli i støvet? Paradoksalt nok er det de sistnevnte som vil ha ham. «Allah akbar» roper irakere og palestinere under de fremmedes svøpe. Gud er stor. Ingen jordisk størrelse kan gi dem tilstrekkelig håp eller fullgod forklaring på deres lidelser. Her trengs det en ressurs av et helt annet format. Og den må finnes, ellers blir det overhodet ikke til å bære. Som ung forkastet Mordechai Vanunu sine forfedres Jahve. I fengslets avgrunnsdype ensomhet måtte han lene seg på noe annet. Det ble Jesus. Man skal ikke utelukke at dette bidro til å redde hans forstand gjennom tolv års isolasjon.