– Ikke stikk fingeren ned i vannet, krokodillen tror den er en fisk, prøv å hold beinet ute også. Skal dere ut av kajakken, gå med hele kroppen, den er for stor til at krokodillen tror dere er mat. Men så har vi jo flodhestene …Hvorfor i all verden gjorde jeg dette her? Hvor lenge siden sist er det jeg padlet, eller for den slags skyld, hvor lenge siden sist er det jeg hadde en skikkelig natts søvn, en god frokost, hvorfor skal man absolutt ut på kajakksafari i krokodilleland en søndag formiddag, rett fra rugbyfesten kvelden før? Rugbyen som irene tapte, til Wales, så har man brukt resten av natten på å trøste Patrick og nå sitter man her og skal padle mellom krokodilleredene mens man ser opp for flodhester og slåss med sumpmaur og stekende sol. Jeg skulle spist frokost i stedet, tjukk svart kaffe, boerwurst og to vendte speilegg. På en annen side har jeg vel godt av treningen, fosspadle mellom rovdyr på flere tonn stykket, myse mot den altfor sterke sola i et forsøk på å skille luftspeilinger, krusninger på overflaten og Big Daddy, som har spist minst fem turister og to lokale fiskere. Kajakken driver ustanselig mot sivet og krokodillene, uansett hvordan jeg padler, det blåser, jeg blir solbrent, så holder jeg meg i alle fall våken.