Bjørgulv Braanen skriver i Klassekampen 19. april at «de færreste tror eller regner med at et regjeringsskifte vil føre til noen særlig endringer i politikken. De fleste regner med 'same procedure as every year' etter valget».Braanen utmerker seg ellers ved i et forståelig språk å gjøre det klart for oss andre at både politikken og livet er mer komplisert enn som så. Min påstand er at prosedyren for Arbeiderpartiet sjelden har vært den samme fra år til år, og særlig ikke fra ett tiår til det neste. Partiet var dels syndikalistisk, dels kommunistisk og hele tiden revolusjonært fra 1918 til 1927. Paradoksalt nok var det den økonomiske krisen og masseledigheten som gjorde partiet reformistisk; det bestemte seg for, med en liten omskrivning av Lenin, at noe måtte gjøres. Det førte til dannelsen av Johan Nygaardsvolds regjering.