Når norske myndigheter deltar på det 13. møtet i FNs kommisjon for «Bærekraftig utvikling» (CSD-13) i New York, som avsluttes i dag, forventer vi at fagre ord om viktigheten av vann blir fulgt av konkrete løfter. Ved inngangen til det nye FN-tiåret «Vann for liv» trenger vi mer forpliktende målsetninger og større bidrag til vann- og sanitærsektoren, skal vi ha håp om å nå de ambisiøse Tusenårsmålene. FN har nå bestemt at de neste ti årene fram til 2015 skal være et «Vann for liv»-tiår. Men FN er ikke noe annet enn det medlemslandene gjør det til. Skal dette vanntiåret føre til endringer for verdens fattige trengs håndfaste politiske løfter. Sist høst foretok Kirkens Nødhjelp sammen med ferskvannsgruppen i Forum for Utvikling og Miljø en gjennomgang av norsk vannrelatert utviklingssamarbeid i perioden 1999 til 2003. Denne rapporten, som har tittelen «Tørke i norsk vannbistand», viser tydelig at det har vært en drastisk nedgang i den norske bistanden til vann. Forum-rapporten har også sett på de norske politiske prioriteringene på dette området. Det kommer fram at den norske utviklingsministeren på den internasjonale vanndagen i 2003 lovet at regjeringen, som en oppfølging av Johannesburg-toppmøtet i 2002, ville øke satsingen på ferskvann for å følge opp løftene fra toppmøtet. Likevel – når det gjelder rent drikkevann og sanitærforhold – er det stor avstand fra de fine ordene til de konkrete politiske handlingene og budsjettmessige prioriteringene. I forbindelse med årets møte om bærekraftig utvikling i New York vil Kirkens Nødhjelp komme med en rekke utfordringer til norske myndigheter. Først og fremst må norske myndigheter forplikte seg til å satse mer på vann- og sanitærprosjekt, og bidra til å øke den internasjonale bistanden på dette området. I 1999 utgjorde den bilaterale og den multi-bilaterale norske bistanden til vannforsyning, sanitære forhold og vannressursforvaltning 227 millioner kroner. Det utgjorde om lag tre prosent av den totale bistanden som det året lå på 7,4 milliarder kroner. I 2003 var ikke vannbistanden mer enn 146 millioner kroner. Det innebærer en nedgang på 81 millioner og tilsvarer en reduksjon på 36 prosent. Men sett på bakgrunn av at det totale bistandsbeløpet det året hadde økt til 9,7 milliarder betyr det i realiteten at innsatsen til vannforsyning, sanitær og vannressursforvaltning ble redusert til bare om lag 1,5 prosent av den totale bistanden i 2003. Med andre ord hadde vi en stor nedgang både nominelt og som prosent av den totale norske bistanden. Beregninger som Forum-gruppen har gjort viser også at den norske bistanden til disse sektorene er mindre enn det som er gjennomsnittet for OECD-landene.