Denne gangen gjelder det litteraturen. Denne gangen er det forfattere og bokbransje som rammes av en markedsliberalisme som invaderer alt, også områder hvor disse enkle økonomiske lovene ikke fungerer. De fungerer særdeles dårlig overfor åndsverk, som gjennom dette systemet reduseres til billigst mulige forbruksvarer. Når Moderniseringsdepartementet og Konkurransetilsynet ønsker frie markedskrefter også her, vil det høyst sannsynlig føre til mindre mangfold og bredde i litteraturen. Konkurransen vil kanskje gi bedre kår for bestselgere, men ganske sikkert dårligere kår for såkalt smal litteratur. Det har verken dagens eller morgendagens lesere fortjent, like lite som forfattere og forleggere. Vinn eller forsvinn er et prinsipp som ikke hører hjemme i norsk kulturpolitikk. Det er også etter hvert svært tydelig at det ikke egner seg som styringsprinsipp i verdenspolitikken.