I løpet av noen års abonnement har jeg fulgt Klassekampens kulturjournalistiske utvikling med interesse. Det er på tide å summere: Skjønnlitteratur er det daglige brød. Teater, film og dans blir regelmessig anmeldt og debattert. Billedkunst likeså. Ulike former for musikk har kommet og gått i ukentlige spalter. En periode var det jazz. En periode var det etno (alt som ikke lages av hvite middelklasseurbanister). Nå er det klassisk som vies en egen (og god!) kommentarspalte. Alt dette er fint. Og riktig. Og interessant. Men hvor blir det av rocken??? La det være sagt, jeg er ingen «rocker». Likevel føler jeg et behov for å forsvare denne mangfoldige musikkstilens rett til en plass, også på Klassekampen kulturelle kart. Å henvise til at rocken får sitt i andre medier holder ikke, det gjelder i aller høyeste grad også de uttrykk Klassekampen vet å verdsette.