Som homofil føler jeg meg privilegert fordi jeg har en flott og snill mann, og fordi vi har det veldig bra i Norge. Vi har hytte, bil og fin leilighet, vi har passe god økonomi og mulighet for å gi omsorg både til fremtidige barn og kanskje også husdyr. Norge har et lovverk som gir oss rettigheter og som stiller krav til oss – slik som for alle andre, nesten! Men slik fungerer det ikke i den norske kirken, der norske lover og regler ikke lenger gjelder for oss. Jo eldre jeg blir, jo viktigere blir det å engasjere meg mot urettferdighet, intoleranse og diskriminering. Det verste jeg hører er folk som sier at de er imot at homofile og lesbiske innehar vigslede stillinger i kirka, og som samtidig presterer å si at vi ikke må ta det personlig. Jeg føler meg krenket av disse utsagnene, og at det er personlig kan de rundt 20 homofile og lesbiske som jobber i Oslo Bispedømme sikkert skrive under på. Jeg forstår hvorfor halvparten av dem ikke tør å være åpne om sin legning. Oslos nye biskop, Ole Christian Kvarme, fører en farlig form for dobbeltkommunikasjon. I mediene fremstår biskopen som en kjekkas, som synger country og som synes å være en ordentlig gladgutt. Kvarme messer fra prekestolen i Oslo Domkirke (3. april) at han ønsker dialog, forsoning og fred, og så går han ut på kirketrappa for å be de homofile inn i «varmen». Ja, han gav til og med de homofile, som hadde møtt frem med tro på kjærligheten og håp om fremtiden, en klam velkomstklem. De fremmøtte tok i mot klemmen, men Kvarme glemte å fortelle dem at praktiserende homofile ikke er like mye verdt i hans bispedømme. Denne form for dobbelt budskap får nemlig unge homofile og lesbiske til å ta sitt eget liv. I dokumenterfilmen «BE, skitne syndige meg» møter vi Bjørn Erik som forsvant fra sitt hjem 20. oktober 1992. Alt tyder på at han tok livet sitt fordi han ikke klarte å forene sin kristne tro og homofile legning. I filmen møter vi også den unge guttens prest som på den ene siden er en inkluderende «gladprest», men som på den andre siden sender ut et dårlig skjult budskap der han ikke kan akseptere homofili. Mitt spørsmål til leserne er: Hvem drepte Bjørn Erik? Se filmen og døm selv. Kvarme ønsker neppe forsoning i spørsmålet om homofile i kirka. For han representerer kirkemøtets syn i homofilisaken, og det betyr fortsatt diskriminering av homofile med en enkel henvising til Kirkens læregrunnlag. Kvarmes forsøk på klovnerier i mediene vil heller ikke klare å ta bort fokuset fra sakens alvorlige side. Det er at et flertall av regjeringsmedlemmene fra Venstre og Høyre sto sammen med KrF i et omstridt politisk vedtak om å innsette Kvarme som ny biskop i Oslo. Vi skal selvfølgelig huske disse negative signaler til landets mange homofile og lesbiske i valgkampen. Kirken og dens buskap tar livet av folk, og det må vi faktisk få øyene opp for selv om det er ubehagelig. Elisabeth Ohlson Wallin viste nylig bildeserien «Africa via Doloroso» i Den Svenska Kyrkan i Oslo. Hun forteller om sammenhengen mellom den katolske kirkens fordømmelse av kondombruk og hvorfor 600 mennesker dør hver dag av aids i det sørlige Afrika. Selv om paven er død vil neppe en ny pave forandre Vatikanets offisielle syn på kondombruk, abort eller homofili. I Norge vet vi at en av fire unge homofile, lesbiske og bifile har prøvd å ta livet sitt minst én gang. Derfor må vi protestere høylydt mot den form for dobbelkommunikasjon som ligger i Kvarmes budskap, og ikke la oss lure av noen klemmer på kirketrappa. For bak den gullforgylte bispekappen lurer en vanlig mann som mener det er greit å diskriminere homofile og lesbiske. Begrunnelsen for diskrimineringen ligger i hvem som har rett til å forrette gudstjenester. Slik var det også da Den norske kirken ordinerte den første kvinnelige presten i 1961, Ingrid Bjerkås. Seks av landets ni biskoper boikottet henne. Rosemarie Köhn ble utnevnt til biskop i 1993 og har, i likhet med Gunnar Stålsett, vært omstridt på grunn av sitt teologiske syn. En åpen inkluderende folkekirke må finne rom også for homofile og lesbiske. Kanskje vi heller skal følge Sverige og avskaffe ordningen med statskirke, statsreligion og kristen formålsparagraf i skolene, eller skal vi åpne for en raus og inkluderende folkekirke? Kenneth Elvebakk er med i Arbeiderpartiets homonettverk