Opprørets grenser
Den palestinske hverdagen er ikke særlig grensesprengende, fylt som den er av grensesperringer og sjekkpunkt. De begrenser palestinernes mulighet til å leve som mennesker og folk. Sikkerhet, sier israelerne, men det har fælt lite med sikkerhet å gjøre. Hensikten med de nye grensegjerdene er å frata palestinerne enda mer av landet deres, og å gjøre livet generelt mer og mer miserabelt. Det er gradvis blitt verre hele tida etter at Oslo-avtalen kom til, og nå er det verre enn noen gang. Jeg skulle fra Ramallah på Vestbredden ned til Gaza for noen få uker siden. Jeg skulle rekke fram før natta slo til, og hadde dårlig tid. Vi dro derfor ut gjennom DCO-passeringen nord for Ramallah (District Command Office). Vi ble uten grunngiving avvist ved det første sjekkpunktet, og ved det andre var ventetida halvannen time. Til slutt tok vi oss ned gjennom landsbyene i vesthellinga av Vestbredden, gjennom Bethania (der Lazarus og Maria Magdalena bodde), og endte opp via en kjerrevei på en av de israelske settler-veiene, der det var grei skuring å passere. Sikkerhet, sa du?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn