Det var ikke første gang noen hadde forsøkt å ta livet av den svarte menneskerettighetsforkjemperen Martin Luther King. Men på denne dag, 4. april, i 1968, lyktes forsøket. Fram til '68 hadde King gradvis blitt frontfiguren for afro-amerikanernes kamp mot rasediskriminering. Han ble først kjent da han i 1955 ledet den såkalte buss-boikottaksjonen i Alabama i 1955. I 1963 ledet han en stor marsj for borgerrettigheter til Washington D.C., hvorpå han ga talen med de berømte ordene som senere har blitt hans varemerke, for ikke å si ettermæle: «I have a dream». King tilhørte ikke den militante delen av den anti-rasistiske bevegelsen; han var tvert imot en ivrig talsmann for ikke-voldelig motstand, og i 1964 fikk han Nobels fredspris for sin innsats. Denne dagen var King i Memphis, Tennessee for å lede en protestmarsj for renovasjonsarbeidere mot dårlig lønns- og arbeidsvilkår. Han sto på en hotellbalkong sammen med blant andre Jesse Jackson, da han ble skutt i halsen, og døde på sykehuset kort tid etter. Det brøt ut voldsomme opptøyer i mer enn 100 byer i USA etter drapet. Kings drapsmann, James Earl Ray, ble dømt til 99 års fengsel for drapet; han døde på cella i 1998. Til tross for harde påstander fra King-familien har amerikanske myndigheter ikke funnet bevis for at mannen med drømmen ble drept i en større konspirasjon, slik blant annet hans drapsmann hevdet.