Pro Sentrets leder, Liv Jessen, må etter min oppfatning være i besittelse av et stort talent i overbærenhetens kunst, siden det ser ut til at hun ennå ikke har saksøkt Ane Stø i Kvinnegruppa Ottar for injurier, enn si gått ut offentlig og bedt Stø om en uforbeholden unnskyldning. I Klassekampen for 5. mars betegner Ane Stø Pro Sentret som «et rottereir» til fremme av prostitusjon. Liv Jessen, som har vakt internasjonal anerkjennelse for sin innsats for ivaretakelse av prostituertes elementære menneskerettigheter, blir altså indirekte tildelt tittelen «leder av et rottereir til fremme av prostitusjon»!Hva slags menneskesyn er dette?