«Nkosi Sikeleli'I Zimbabwe,» synger demonstrantene i Pretoria. Den lette omskrivningen av den sørafrikanske nasjonalhymnen, Gud signe Afrika, trekker båndene tilbake til vertslandets egen frihetskamp. Det er ikke bare sangene demonstrantene har hentet fra den gamle antiapartheidfronten, slagord som «makt til folket» og det portugisiske «Viva« og «A luta continua», fra kolonikrigene i Mosambik og Angola, har også sin plass i repertoaret. En ung mann tar ordet og hilser: «Kamerater!» Dette er verken regjeringspartiet Zanu-PFs eller opposisjonspartiet Movement for Democratic Change (MDC)s støttespillere, ei heller britiske leiesoldater eller lakeier for Tony Blair. Dette er representanter for Zimbabwes millionsterke eksilmiljø i nabolandet Sør-Afrika, avskåret fra å stemme i dagens valg, men like fullt bestemt på å forandre hjemlandets politikk.