En av de artigste bøkene jeg har i hylla hjemme, er «Boulez on music today». Den inneholder foredrag som den franske komponisten og dirigenten Pierre Boulez holdt i Darmstadt rundt 1960, den lille byen i Tyskland der avantgarden satte hverandre stevne etter krigen. Det er en bok det er gøy å bla i, fordi det meste av det som står der er komplett uforståelig. Men det den likevel viser, tror jeg, er hvor vanskelig det er å komponere modernistisk musikk. Å komponere slik musikk, krever åpenbart en systematisk tilnærming som skal sikre en høy grad av kompleksitet. Det er ikke bare å sette seg ned å komponere ut fra intuisjon. Man trenger visse systemer som generer det musikalske mangfoldet. Det jeg imidlertid også leser ut av denne boka, og av andre tekster jeg har lest av Boulez, er konsekvensen i hans tenkning om musikk og om det å komponere. Han er beinhard i sin vurdering av den modernistiske musikken og hva som er brukbart ved den og ikke. Han er rett og slett kompromissløs.