VIP-plassene på tribunen er mye bedre enn andre plasser. Jeg har brukt mye av livet på å skaffe meg slike plasser. Jeg er ganske god til å gå på vernisage, ambassademottagelser og gratis lunsjer. Nå har jeg lyst til å studere fotballvipper med en øl på Ullevål. Som akkreditert pressemann, skal jeg sitte med resten av pressen og drekke kamper. Så skal jeg gonse dem for KK, som er det verbet jeg har skapt for anledningen, etter Hunter S. Thompsons «Gonzo-journalistikk». Til redaktør Braanen skrev jeg at «jeg synes det er for lite sport i Klassekampen (KK). Jeg har alltid hatt lyst til å drive mer avdekkende og intern sportsjournalistikk, og det er jo tradisjon i det radikale Norge for å være opptatt av fotball». Jeg skrev at jeg skulle skrive en reportasje i uka fra eliteseriekampene på Ullevål gjennom sesongen: «Jeg dekker mat og drikke, fargene på servietten, pengene som flyter og personlige relasjoner, noe om publikum, og kanskje et avsnitt om kampen. KK kjører tabellen.» Det skal altså være en tilbakelent og litt arrogant spalte, men som skal avdekke privilegier i både journalistikken og XX. «Opplaget øker – alle er fornøyde. Ka du trur?» Redaktøren syntes det var en god ide, selv om han ikke er særlig interessert i ball, men alle som kjenner en redaksjon vet at fotball skaper mye bråk. Det er trøndere i KK, må vite, og redaktøren er selvfølgelig redd for at Ullevål gjør avisen for Oslo-fokusert. Etter en par ukers meilveksling, fikk jeg likevel klarsignal. Nå skal KK få fotballspalte, jeg skal være sportsjournalist. Det har jeg drømt om siden jeg giftet meg med en som het Johnsen, jeg tenkte å bytte navn, slik kvinner gjør/gjorde, for da ville jeg bli hetende Runar Johnsen! Bedre fotballreporternavn finnes vel ikke. Men det fikk jeg ikke lov til. Så da blir det en Døving på tribunen, men VIP skal han være. Jeg skal oute kilder, fortelle hvor mye jeg får i lønn, hvordan jeg har fått tak i informasjon og intervjuobjektene, hva mine kollegaer sier og drikker, kort sagt bryte alle journalistikkens tabuer. Så kan man spørre seg hvem jeg er som kan sitte på barkrakk på en fullblods? Et sted må jo grensen gå. Jo, jeg er nemlig medgangssupporter. Jeg er fotballens parasitt. Jeg er avskummet som aldri taper. Når Arsenal og ManU supportere hater hverandre, hater de meg mye mer. Jeg har selvfølgelig heiet på Rosenborg i ti år, uten engang å være skaptrønder. På den evige vinnerens ansikt biter ikke tattoonåla. Runar Døving er sosialantropolog og forsker ved Sifo