Klokka er elleve. Det er søndag og andaktstid. Men det er ikke mye som minner om en kirke i Skovveien 20 på Frogner i Oslo. Ingen klokker ringer i den gamle bygården, her er ingen kors, ingen salmesang, ingen prest. Det er kun fem mennesker i lokalet, og de er alle kledd i hverdagsklær. De setter seg rundt et bord med to enkle stearinlys. Noen lukker øynene, noen ser ut i lufta. Alle er de stille. Andakten er begynt. Den varer i en time. Noen ganger foregår den i stillhet, andre ganger blir det sagt noe man ønsker å dele med forsamlingen. Du vet aldri om det vil skje en eller flere ganger i løpet av andakten, og det spiller heller ikke så stor rolle. Man kan finne mening i begge deler.