La oss hylle fredsvegelser av alle slag på en dag som denne, lørdag 19. mars. Er du ute og demonsterer i dag? Jeg håper det, men 19. mars er sannsynligvis en dag hvor flere folk tråkker seg gjennom Birkebeineren enn gjennom gatene for fred. Likevel, vi deler faktisk motivasjonen med de gale skiløperne: Vi vil også i mål! Vi vil bli ferdige med all denne tråkkingen for fred. Vi har da annet å gjøre her i livet. Bevegelser har som regel en begynnelse og en slutt. Borgerrettighetsbevegelsen i USA finnes ikke lenger. Anti-apartheid-bevegelsen verden over finnes heller ikke. De kom i mål. Det fikk en slutt. Hvor lenge må vi vente før fredsbevegelsen kan pakke sammen bannere og legge ned diverse kontor? Når kan vi slutte å være sinte, redde, opprørte? Og heller sette oss i parkene og lukte på blomster sammen med kjærestene våre fordi: Det er fred i verden. Det er ikke lenger en kamp å kjempe. Vi kom i mål. Vi vant for alle mennesker samtidig. 19. mars kan bli det nye 15. februar. Jeg vet ikke om det blir det når jeg skriver dette, men jeg tror ikke det. Likevel, 15. februar er blitt et begrep vi må verne om, det er blitt ny historie, vår historie, det er en del av min generasjons arv, som vi varsomt skal ta vare på, forvalte og føre videre. 15. februar er vår kilde til inspirasjon og håp. Det er derfor vi gidder gå ut i dag. Vi ser kanskje ikke ut som om vi er like mange som før, men har vi ikke egentlig flere med oss enn noen gang?