Ravnenes skvatring (del 2)
Den uendelige tausheten overskygger igjen de mystiske omgivelser, og alt er stille…Intellektuell X1:«Et språk til sannheten – og et annet til hykleriet. Smertens dialekter forblir som et endelig pusterom. Visjonene utbrer seg ved sin tranghet, og visker seg ut gjennom cytoplasmaets forvandling. Forventninger framskynder nedgangen. Bagatelliseringstanker strekker seg ut i omverdenen. Vår travelhet med det absurde forøker kraftig, og hederligheten lar seg smykke av ydmykelser. Skrittene holder seg en tid i ro, og så rører seg forvirrete og vandrer på måfå. Det er ikke noe rom lenger som utvider seg for å romme våre kreftsvulster.»Intellektuell X2:«Dette er endens minner i en skrekkelig atmosfære; en atmosfære som drukner i sitt cytoplasmatiske innholds homogenitet.»Intellektuell X3:«Jeg vil lete etter en stille natt som larmer. Jeg vil lete etter en taus natt som klager ved sin taushet, og tier ved sin innsigelse. Jeg vil tømme jorden for sitt innhold, stjele rommets uniform og farge den med nettenes tårer; og så kle meg i den, gjøre den til likdrakten min, og deretter fare til avgrunns – mot det uendelige helvetet!»Intellektuell X4:«En fryktelig uro irriterer vårt indre som bryter ut i voldsomt raseri. Skal vi – idet vi konfronterer sannheten – blåse på hornet for å vekke fornuftens rasjonalitet; eller skal vi føye oss og fortsatt bli ledet av å stupe ut i drømmen, og stadig være opptatte av våre bestrebelser for å strekke ut den tunge tiden til våre forfalskete sjanser?»Stillheten eksploderer og skvatringen lyder om igjen nærmere, sterkere og skarpere. Den fyller og rister den stille atmosfæren, mens alle er sovende, søvnløse, andpustne og forsiktige. De er sovende og våkne, og ingenting annet enn stillhet og ravner som skvatrer:«Vi skal meddele: Flaggene skal ikke dø; dem skal vi heise for evig. Riksspråket er den skjebnebestemte seierens språk; vårt språk, våre taler og våre slagord. Vi skal stryke nederlagets alfabet ut fra vår kalender, og ingenting i verdensaltet får hindre vår strategi, «skapelsesstrategi» – vi skal til enhver tid og på ethvert sted skape og homogenisere våre nye generasjoner. Vi skal fjerne smerten, ydmykelsen og tilbakegangen fra historien. Vi er samtidens sønner og misjonens tjenere. Tronene, hærene og verdenen er tilegnet oss. Vi stammer fra en storartet berømmelse som forblir for oss i dag så vel som i framtiden. Gud velsigne oss!»Ravnenes skvatring forsterker seg og lyder overalt. Da hvisker intellektuell X1 til sine kamerater: «Å venner, la oss dra …» Intellektuell X2 avbryter og fortsetter med det samme: «Til helvete, venner!» «Langt, langt, langt unna?» spør intellektuell X3. Intellektuell X4 svarer tydelig og stolt: «Ja, langt unna denne uvitne dumme tiden!»Pusten blir tyngre. Alle står med øynene på stilker. Nervene trekker seg sammen. Tynne og svake kropper lar seg forvirre foran de ukjente karakterer til den nykommende tiden. Gravingen begynner langsomt og samtidig raskt, så river horisonten seg og oppstår gull-, oransje- og rødfarget. Samlingen venter på slutten ved full beredskap, mens en uventet merkelig stemme lyder med al-Mutanabbis ord fra den uendelige enden:«Hvis det var uunngåelig å dø, ville det være skammelig å dø som feiging.»
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn