Good old God – et litt sleivete begrep fra religionsfilosofien. Du vet hvem jeg mener: Han allmektige som bor i himmelen. Ingen over, ingen ved siden, utgir budskapet sitt i bokform med jevne mellomrom. Poenget er at i nesten alle diskusjoner om gud og religion er det én bestemt gudeskikkelse som tas for gitt; maskulin, allmektig, god og ufeilbarlig, streng men rettferdig. Som et åpenbart idealbilde av den føydale hersker er det nesten så man skulle tro denne guden var konstruert for å legitimere maktapparatet – og det er det da også mange som mener. Under vår monoteistiske gud har vi én sannhet, én leder, ett hierarki, klare kommandolinjer og en udiskutabel forskjell på rett og galt. Og hvis du avviker fra denne linja kommer Satan og tar deg – bokstavelig talt.