Meg selv
– Jeg tror det beste rådet jeg kan gi, er: Vær dere selv!
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Jeg leste Jon Hustads kommentar «Etikk takk, tikk takk» i Klassekampen 7. mars med stor interesse. Temaet gjelder sammensetningen av det utvalget som Norsk faglig forfatterforening i samarbeid med Den norske forleggerforeningen og Den norske historiske forening har nedsatt i forbindelse med den såkalte «Alnæs-saken». Det høres rimelig ut at representanter fra det faghistoriske og forskningsetiske miljøet er tatt med i utvalget når en skal grundig vurdere «kjøreregler for kilde- og sitatbruk», men fullt så rimelig finner jeg det ikke at NFF i denne sammenheng synes å neglisjere fullstendig det fagmiljøet i Norge som sitter på den aller grundigste og mest omfattende kompetanse når det gjelder disse formelle sider ved faglige forfatterskap. Jeg sikter selvsagt til den tidligere Statens Bibliotekhøgskole, nå integrert i Høgskolen i Oslo under betegnelsen: «Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag». Undertegnede har selv undervist i metodefaget «Faglig forfatterskap» i perioden 1986-1989 ved nevnte høgskole, så der Hustad i sin inhabile artikkel fokuserer på inhabilitet i utvalget, retter jeg søkelyset på hvilken fagkompetanse et slikt utvalg er best tjent med å inneha. Fire brave professorer er altså valgt ut, skikkelig fagfolk på sine spesialfelter. Mon tro det ikke blir for snevert og «endimensjonalt» likevel? NFF-utvalgets sammensetning både forundrer og forundrer meg ikke. Det forunderlige er at lederen av NFF, Rune Ottesen, arbeider «vegg-i-vegg» med det fagmiljøet i Norge som er best på temaet, så her er det ikke bare snakk om å gå over bekken etter vann, men snarere at han ikke har funnet fram til det klareste kildevannet, så å si. For i det biblioteksfaglige faget «Faglig forfatterskap» er den viktigste delen av det autoritative kunnskapsinnholdet knyttet til hvordan en («akademisk korrekt») avhandling formelt skal bygges opp med innledninger, forord, kapittelinndeling, overskriftsbruk, direkte og indirekte sitatbruk og hvordan korrekt henvisningsapparat i form av litteraturlister, (krypto)bibliografier og andre kildehenvisninger skal se ut.
Allerede abonnent? Logg inn