7. mars 1989 kuttet Iran de diplomatiske forbindelsene med England. Regimet i Teheran begrunnet bruddet med de anti-islamske holdningene de mente å finne hos den engelske regjeringen. England hadde, sammen med de andre EU-landene, kalt sin ambassadør heim etter at Irans leder, ayatollah Khomeini, 14. februar utstedte en dødsdom (fatwa) mot forfatteren Salman Rushdie. Rushdie, som var engelsk statsborger, hadde ertet på seg svært mange muslimer med boka «Sataniske vers» (utgitt 1988) som ble oppfattet som et angrep på islam.«Sataniske vers» ble stanset i mange land. Og i de landene hvor den ble utgitt, prøvde muslimske organisasjoner gjennom demonstrasjoner og rettslige framstøt å få den stanset. I flere land gikk religiøse ekstremister lengre, bokhandler (blant annet en i Oslo) ble påtent og forleggere og oversettere ble overfalt eller truet. Drapsforsøket på forleggeren William Nygaard i Oslo 11. oktober 1993 var bare ett av flere. I lang tid etterpå virket det for mange som om Iran hadde valgt å «glemme» fatwaen av politiske årsaker. Men så seint som i fjor ble det fra ytterliggående kretser i Teheran understreket at fatwaen var gyldig så lenge forfatteren levde.