FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt i desember 1948, i et klima hvor politiske ledere i verden var innstilt på å gjøre opp for århundrer med kolonivelde, rasisme og diskriminering. Erklæringen på 30 artikler slår fast det som bør være alle menneskers grunnleggende rettigheter. Verdens stater var ikke lenger villige til å akseptere krig og aggresjon som løsning av konflikter. Derfor ble FN-pakten vedtatt med hovedformål å hindre krig og aggresjon. Stater som ikke følger folkerettens regelverk kan bli utsatt for kollektive sanksjoner. Sikkerhetsrådet kan i henhold til FN-paktens artikkel 41 vedta sanksjoner som ikke innebærer bruk av væpnet makt, som brudd på diplomatiske forbindelser, økonomisk boikott, kulturboikott eller lignende. Den viktigste sanksjonsformen har vært handelsboikott, vedtatt av FNs sikkerhetsråd flere ganger. Norge har blant annet deltatt i handelsboikott av Sør-Rhodesia, Sør-Afrika, Irak og Serbia. Etter mange års press fra solidaritetsorganisasjoner over hele landet, og etter vedtak i fylkesting (Sør-Trøndelag var det første) og kommunestyrer vedtok stortinget i 1977 sanksjoner mot det sørafrikanske rasistregimet. Denne internasjonale solidaritetshandlingen var et av mange tiltak som bidro til rasistregimets sammenbrudd.