På denne dato i 1980, 1. mars, vedtok FNs sikkerhetsråd en kraftig fordømmelse av Israels bosettingspolitikk i de okkuperte palestinske områdene. Sikkerhetsrådet slo fast at politikken med å flytte egen befolkning inn på okkuperte områder var brudd på den fjerde Genevekonvensjonen om beskyttelse av sivilbefolkningen i krigstid. For Israel, som ikke var uvant med å bli kritisert av FN, var vedtaket en skikkelig kalddusj. Uttalelsen var nemlig enstemmig, noe som betydde at USA hadde stemt for! Bak kulissene startet nå et lurveleven og press mot president Carter. Han måtte etter kort tid erklære at USA hadde stemt feil. Meninga hadde vært å være avholdende, noe som heller ikke falt i god jord hos pro-israelske velger- og pressgrupper i et valgår. Disse gruppene, tradisjonelt demokratiske velgere, begynte nå å gli mot den republikanske presidentkandidaten Ronald Reagan. Carter fikk også, etter denne politiske saltoen, problemer med sine arabiske allierte. Disse hadde stolt på at USA ville holde seg til Camp David-avtalen som gikk mot israelsk boligbygging på Vestbredden og i Gaza. Året etter overtok Ronald Reagan som president, og Israel fikk i manges øyne blankofullmakt både i de okkuperte områdene og i Libanon.