Det er vårlig i Gaza. Temperaturen på gode dager nærmer seg 30 pluss. Og framfor alt er det rolig. Alle håper at den nye våren i samkvemmet med okkupanten Israel vil vare. Da det gikk av en selvmordsbombe i Tel Aviv forleden, var folk fly forbanna. Det er nytt, for situasjonen deres har vært så ille så lenge at de ikke lenger greier å føle sympati med israelerne, slik de gjorde ved tilsvarende episoder før den siste intifadaen. Fraværet av de nattlige luftangrepene, de daglige drapene og de stadige, ødeleggende invasjonene har gjort at skuldrene er senket. Den forferdelige blandinga av ekstrem frustrasjon og ekstrem kjedsomhet som følger av å være innesperra i en diger konsentrasjonsleir, har veket plassen for forsiktig håp. Men ennå er det ingen tegn til økonomisk oppgang. Håp, men sult.