Politisk rådgiver Cecilie Grønntun foretar i Klassekampen 24. februar 2005 en «oppklaring» av visse sider ved EU-kommisjonens forslag til tjenestedirektiv. «Oppklaringene» dreier seg først om forholdet til utstasjoneringsdirektivet (inkorporert i norsk rett gjennom kap XII B i arbeidsmiljøloven) og dermed hvilke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder dersom for eksempel en polsk flislegger utfører et arbeid for en utenlandsk tjenesteyter i Norge. Grønntun antar at utstasjoneringsdirektivet vil medføre at flisleggeren skal lønnes etter norske vilkår. I den aktuelle situasjon blir det helt galt. Forholdet er at vi i Norge ikke har lovfestet minstelønn slik som direktivet gir anledning til. Tariffvilkår har han heller ikke krav på med mindre tariffvilkårene er allmenngjort, noe direktivet også gir anledning til. Realiteten er dermed at flisleggeren vil bli lønnet etter polske vilkår. Selv om vi skulle vedta en minstelønnsordning i Norge er det såpass med unntak i utstasjoneringsdirektivet fra kravet om lovfestet minstelønn at flisleggeren likevel mest sannsynlig vil måtte nøye seg med polske vilkår. Jeg vil tippe på at en eventuell lovfestet minstelønn i Norge vil ligge nærmere polske enn norske lønnsvilkår. Hvilken betydning det vil få for det generelle lønnsnivået i Norge er det enkelt å regne seg fram til.