På en kirkegård nord i landet ligger mange av min slekt. Besteforeldre, onkler, tanter, far, søskenbarn og mer fjerne slektninger. På en slakk skråning ned mot Ranfjorden har de fått sine siste hvilesteder. Begravd på et sted hvor mange andre av deres kjente og kjære har funnet, og med tiden vil finne, en plass. Kanskje havner også jeg der en gang om noen, forhåpentligvis mange, år. Trygt begravd blant venner og kjente ute på spissen av ei halvøy inne i en nordnorsk fjord..Men ikke alle ender slik, blant slekt og venner. På den omtalte kirkegården ligger det også noen "fremmede". En av disse "fremmede" har ikke en gang navn på grava si. På hans grav står det bare "A Soldier in the War 1939-45. Known only to God". Likevel har han og syv andre av hans navnkjente landsmenn ligget her lenge. Siden like etter den krigen som endte deres unge liv. For unge var de, yngstemann bare 19 år. Den eldste i trettiårene. Bortsett fra en av dem er alle drept på samme dag, 10. mai 1940. Sistemann, den navnløse og ukjente soldaten, døde tre dager seinere av skadene han fikk den dagen hans venner endte sine unge liv.