«Kvinner har aldri blitt diskriminert så lenge jeg har vært i bransjen,» ble jeg fortalt av en kollega med betydelig fartstid som økonom. På en måte tror jeg at han snakket sant. I hvert fall tror jeg at han mente å snakke sant, og at han selv trodde på det han sa. Det denne mannen mente, tror jeg, var at idet han og andre satt med papirene foran seg i en ansettelsessituasjon, ville de ikke behandle en søknad fra en kvinne annerledes enn en søknad fra en mann. De ville sette opp akkurat de samme kriteriene for henne som for ham. Hvis vi tenker på kriteriene som legges til grunn som et sett av spilleregler, vil ikke-diskriminering si at alle mennesker må og kan forholde seg til de samme spillereglene.