I sitt svar til meg i Klassekampen (21.02), skriver Henrik Ormåsen: «Marx brukte som kjent mangfoldige årsverk med grundige studier, som vi M-l'ere mener vi har noe å lære av. For å gjøre dette må vi: 1) Finne ut hva han mente. 2) Finne ut om dette var rett. 3) Vurdere om dette fortsatt er aktuelt i dag, og i tilfellet hvordan.»Marx brukte ikke bare «mangfoldige årsverk», men hele livet på sine studier og sin skribentvirksomhet. Han er historiens mest produktive samfunnsforsker. Bare å lese alt han har skrevet, vil kreve «mangfoldige årsverk». Mitt poeng var å vise at hans livsverk kan deles inn i tre hovedfaser:1. Den unge Marx. Den i Norge som vet sannsynligvis mest om denne Marx, er tidligere kulturminister Lars Roar Langslet (h). Kjenner jeg Langslet rett, vil han bli begeistret dersom dagens m-l'ere vil konsultere ham for å skaffe seg mer kunnskap om den unge Marx, som i stor grad var preget av humanistisk tenkning. Forbered dere på å møte en liberal og verdikonservativ person som med årene er blitt mer interessert i Ludvig Holberg enn Marx.2. Marx før revolusjonsåret 1848. Det var i denne periode Marx utviklet de tanker og teser som dagens norske m-l'ere helst vil speile seg i, og som de foretrekker å hente sine sitater fra. Henrik Ormåsen gir inntrykk av at M-l'erne allerede har lært seg nok om denne perioden. Skuffelsene og nederlagene fra 1848, ledet Marx inn i en fase av fornyet tenkning, der han brukte nederlagene som begrunnelse for å revidere seg selv. Hans forskning og tenkning fra denne perioden (1850-83) ble av den amerikanske sosialisten Michael Harrington betegnet som3. «Den ukjente Karl Marx.» Det er Marx fra denne perioden både moderne og klassiske sosialdemokrater vil ha størst utbytte av å studere, og det er denne Marx jeg har forholdt meg til her i Klassekampen. Den viktigste og mest omfattende kunnskap om Marx er selvfølgelig å finne i «Kapitalen». Mange har gitt og gir inntrykk av å ha lest og forstått det omfangsrike verket, bare et fåtall har hatt tid og overskudd, eller intellektuell kapasitet til å komme seg gjennom det. Jeg vil ikke foregi å være Marx-kjenner. Så forfengelig er jeg ikke. Jeg har aldri klart å komme meg gjennom «Kapitalen». Jeg forsøkte som tenåring, men måtte gi opp.