Jørgensen etterlyser mer gjenklang for konkurransens velsignelser i SVs forslag til næringspolitikk i arbeidsprogrammet. «Konkurranse [er ikke] nevnt med et ord», klager han, og mener at «god konkurransepolitikk ikke bør være et spørsmål om høyre eller venstre» (KK 17.02.05).Jørgensen havner med begge beina i tre feller som naive økonomer alt for ofte faller i:1. «Konkurransepolitikken er apolitisk»2. «Konkurranse er det samme som utvalg»3. «Konkurranse er økonomisk fornuftig»Alle tre påstandene er feil.«Konkurranse er apolitisk»Konkurranse er ikke apolitisk. Statkraft SF er offentlig eid og Norges største leverandør av strøm, med 50 prosent av all strøm som produseres, og 60 prosent av all magasinkapasitet. Konkurransetilsynet mener dette er for mye, og gir selskapet pålegg om å selge seg ned. Kjøpere er i stor grad utenlandske eiere, siden de regionale kraftselskapene ikke har kapitalbase til å kjøpe det Statkraft selger ut. I løpet av 2004 måtte Statkraft selge seg ned for 9 mrd. kroner, fortsatt er ikke Konkurransetilsynet fornøyd. Med Konkurransetilsynet er et av våre viktigste statsselskaper redusert med 9 milliarder kroner. Er dette apolitisk? I dagligvarehandelen er det virksom konkurranse, i følge Konkurransetilsynet. Men eierne blir stadig rikere. Hos Jørgensen er det ikke Johs. Johansen-familien eller Stein Erik Hagen som er utbytterne, men sameiet TINE – utelukkende i kraft av å være «monopolist». Konkurransedogmet gjør at man uten videre bytter ut innhold og funksjon med form. TINE har sikkert gjort en del feil, på samme måte som de gjør mye bra. Tror Jørgensen at Frp og Høyres stadige hogg mot TINE er «av hensyn til økonomien», eller at det muligens kan ligge politiske motiver bak? I luftfarten får delvis statseide SAS 20 millioner i bot for påstander om å ha subsidiert trafikken til Haugesund – samtidig som man kan dra til Glasgow med Ryanair for ei krone uten at tilsynet løfter en finger. NSBs blir konkurranseutsatt på Gjøvikbanen. Apolitisk? Har konkurranse i sykehussektoren primært bidratt til bedre bruk av ressursene – eller privatisering?«Konkurranse er det samme som utvalg»Mange har en oppfattelse om at konkurranse er en dynamisk prosess mellom aktører som leverer ulike produkter og ulike kvaliteter. Dette er helt riktig oppfattet. En slik konkurranse er bra. Mellom Oslo og Bergen konkurreres det mellom tog, fly, bil og buss. Men i teorien om perfekt konkurranse forutsettes det homogene produkter for å få teorien til å henge sammen. Hvis produktene varierer bare litt, har man ikke perfekt konkurranse, men såkalt monopolistisk konkurranse. Hvis de ikke likner på hverandre i det hele tatt snakker man om monopoler. Dette er viktig, fordi i perfekt konkurranse er valgfriheten med andre ord ikke en frihet i det hele tatt, men noe annet. Valgfrihet er å velge mellom ulike leverandører av identiske produkter – som flere flyselskap på samme strekning. Valgfriheten er dermed null. For hvis prisen på ei nepe er lik og produktet er identisk hos alle leverandørene, hvordan skal man – i følge nyklassisk teori – komme hjem med ei nepe fra nettopp én leverandør og ikke en annen? Hvordan klarer man i det hele tatt å velge? Det nyklassiske svaret er at valget er uinteressant. Nettopp fordi produktene er identiske og prisene like.