«Jeg kan ikke lenger bekjenne meg til fornuften som et håp for mennesket. Det betyr naturligvis ikke at jeg har kastet fornuften over bord i personlige betraktninger eller i forholdet til mine medmennesker. Den lille kretsen jeg kan nå med mine ord, vil jeg fortsatt mane til fornuftig besinnelse.»Slik skreiv den aldrande finske filosofen Georg Henrik von Wright i 1990. Etter eit langt liv som fagfilosof i fornuftas teneste, framstod den anerkjende logikaren – til manges forbausing – som desillusjonert kulturpessimist.