Når Verdensbanksjef James Wolfensohn snart går av som sjef for verdens mest innflytelsesrike utviklingsorganisasjon, fyller samtidig banken selv 60 år. Begge burde vært pensjonert. At banksjefen mot sin vilje må gå, skyldes ikke at han har vært for myk, tredje-verden-vennlig eller uspiselig for amerikanerne. Bare at han har gjort jobben sin. Han har gitt banken et «menneskelig ansikt», en personlig varme, men først og fremst ved å bygge opp en pr-avdeling i banken – med 70 ansatte, ifølge bankvaktnettverket i Washington – og fått verden til å tro at banken er på rett vei, og at verdens fattige kan se en lysere fremtid imøte. Men bak den endrede fasaden har alt vært ved det gamle. Banken tjener milliarder hvert år, og er akkurat det et aksjeselskap skal være – for eierne sine. Og eierne er fornøyd. At Banken får bistandsmidler til «gratis» utdeling av land som Norge, slik at de kan leke julenisse, har passet Wolfensohns strategi bra.