Hver gang nye læreplaner blir presentert i Norge, er det like stor motstand. M87 ville føre til mindre læring, fordi den hadde for vage mål, het det. R94 og L97 hadde for mange detaljer. Nå når utkastet til ny fagplan i norsk foreligger, er kritikken at det fins for få detaljer, særlig «farlig» skal det være at ikke de kanoniserte forfatterne lenger skal være obligatoriske. Burde vi kanskje gjeninnføre Normalplanen fra 1939?Det nye utkastet har mange kvaliteter. Kaster vi et blikk over landegrensene rundt oss og sammenligner utkastet med tilsvarende planer i Danmark, Sverige og Finland, ser vi straks at planmakerne i disse tre landa er ganske enige i hva det er viktig å fokusere på. Ingen av våre naboland pålegger lærerne å bruke bestemte forfattere som utgangspunkt for undervisninga. Men i Norge har man så liten tiltro til lærernes faglige kompetanse, at man går ut fra at hvis ikke «De fire store» (som forøvrig har hatt størst betydning for Gyldendal som oppfant denne betegnelsen i forbindelse med en salgskampanje) er spesifikt nevnt i fagplanen, vil norske barn gå gjennom 13 år på skolen uten å ha hørt om forfattere som anses som viktige i norsk litteraturhistorie.