Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Valgkamp i Verdensbanken

Bjørn Klouman Bekken

«En vanlig kongressmann skjønner lite av hva Verdensbanken driver med,» svarte den tidligere mangeårige kongressmannen, Barber Conable, på spørsmålet om han kunne oppsummere sin tid som leder for Verdensbanken – «og jeg er en vanlig kongressmann». Dette sjeldent ærlige sitatet illustrerer et av Verdensbankens store problemer siden fødselen: Lederne for den sannsynligvis viktigste organisasjonen i kampen mot global fattigdom har ofte ikke hatt de nødvendige forutsetningene for jobben. Historien kan gjenta seg når Bush junior snart utnevner en ny president for Verdensbanken.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Å starte på nytt

Mona Ringvej

Venstresidens yngre tilhengere søker en ny begynnelse. I kampen mot nyliberalismen produseres bøker, pamfletter, møter og globale konferanser. «En ny verden er mulig» skal avløse thatcherismens «There Is No Alternative». Men så; hva er alternativet? Hvordan tenke seg en ny begynnelse? Pamflettene, bøkene, konferansene og møtene blir alle møtt med den samme kritikk: Hvordan skal dere forandre verden? Har dere ingen plan? En ideologi eller et dogme? Kan dere ikke noe annet enn å kritisere? Hva er alternativet? Svarene uteblir og thatcherismens credo synes selvtilfreds å leve videre. Til neste korsvei. For det tenkes på venstresiden for tiden, det tenkes fornyelse. At tenkningen stopper før visjonen gjøres konkret må ikke bety at den er lite fruktbar. Tvert i mot, det visjonære vakuumet kan bety at fastlåste forestillinger om nye begynnelser er i endring.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Abort – en menneskerett

Mette Løkeland-Stai og Sigrid Angen

Spørsmålet om kvinners rett til selvbestemt abort reises med jevne mellomrom i den norske debatten. Noen ganger dreier det seg om «etiske» spørsmål knyttet til den teknologiske utviklingen og det såkalte sorteringssamfunnet. Andre ganger er det spørsmålet om retten til abort skal være kvinners valg, eller om også andre skal være med å bestemme. Disse andre er gjerne barnefaren, «samfunnet» gjennom tvungen rådgivning, nemnder ved abort over 12. svangerskapsuke, eller Stortinget gjennom lovbestemte begrensninger i retten til ultralyd. Nå tar også Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen ordet på lederplass (9. februar) for at retten til abort bør ha visse begrensninger. Argumentasjonen er a) rettigheter er ikke ubegrensede – også en grense på 18 uker er en begrensning, og b) det er viktig at lovgivningen har bred forankring i befolkningen. Han tar også til orde for at det er bra å ha denne grensa fordi den psykiske belastningen for kvinnen er større etter 12. uke.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn