Norske aviser bruker generelt lite ressurser på forskning og vitenskap, med Klassekampen som et hederlig unntak. Avisa vektlegger fagstoff, for eksempel i daglige kronikker med mange bidragsytere, både politikere og fagfolk. George Monbiot, for eksempel, er kunnskapsrik og glitrende god om forskning når det er tema. Det som imidlertid kommer minst heldig ut er til tider bidragene fra Klassekampens egen vitenskapsjournalist, Bjørn Vassnes. Vassnes er entusiast på vegne av sitt yndlingsfag, biologien. Men entusiasmen for sosiobiologi og bioteknologi blir rett som det er så sterk at Vassnes' egne synspunkt er det dominerende innholdet i artiklene. Det er mange mulige formål med å ha en fast vitenskapsspalte. Som fast leser av avisa gjennom mange år vil jeg spissformulere det jeg har oppfattet som Vassnes' målsetning: «Å overbevise leserne om at mennesket er en avansert ape, at alle menneskelige følelser og reaksjoner har biologiske årsaker, og at bioteknologi er noe vi snarest bør ta i praktisk bruk på flest mulig områder.» En alternativ formulering kunne ha vært: «Over tid å gi leserne en oversikt over hva som foregår innen norsk forskning, spesielt naturvitenskapelig forskning siden humanistisk forskning ofte belyses gjennom kulturstoff og samfunnsvitenskapelig forskning ofte belyses gjennom politisk og økonomisk stoff. Det skal legges vekt på forskningens samfunnsrelevans, og hva den kan bety for utviklingen framover både på nasjonalt og globalt nivå.» For meg ville den siste formuleringen ha vært langt mer interessant. Jeg er ikke interessert i hva personen Bjørn Vassnes mener om ulike spørsmål og forskningstema. Jeg ønsker å lese lettfattelig stoff om vitenskap og forskning skrevet av en journalist som først og fremst vil popularisere og utbre kunnskap, og ikke misbruker spalteplassen til å ri egne kjepphester!