Kristelig Folkepartis fylkespolitikere synes plutselig ikke det er så stas med friskoler lenger. Denne typen blanding av naivitet og ansvarsvegring er en typisk og fordummende side ved norsk politikk. Ingen partier er så avhengig av sine hjertesaker som Kristelig Folkeparti. Mange såkalte «byradikale» gjør derfor KrF til hovedfienden. Det er en kortslutning, først og fremst fordi KrF har tapt kampene mot både selvbestemt abort og lesbiske prester. Det er derfor et langt større problem at Bondevik har posisjonert partiet som en viktig støttespiller for markedsliberalismen. Retten til å drive og gå på kristne privatskoler har alltid vært avgjørende for KrF. De kristne bevegelsene har forstått at påvirkning av barn og unge gir resultater og driver derfor et stort antall egne barnehager og skoler. Utdanningsinstitusjoner med alternativt livssyn eller alternativ pedagogikk har alltid vært lovlige og fått offentlig støtte. Men i 2003 ble loven endret slik at disse kravene falt bort. Da jublet Frps mann på Stortinget over en «historisk dag».Av taktiske grunner er det skapt et inntrykk av at det ikke er lov å tjene penger på skoledrift. Det er bare tøv. Det er riktignok forbudt å ta ut aksjeutbytte, men det er jo noe helt annet. Hensikten med full frihet for konkurrenter til den offentlige skolen er å få inn kommersielle aktører, akkurat som hensikten med å åpne for reklamefri organisasjonsradio på 80-tallet var å knekke NRK-monopolet og bane vei for P4 og Big Brother.