Det er gledelig at Arbeiderpartiets kvinnebevegelse går inn for å heve grensa for sjølbestemt abort til 16 uker. (Klassekampen 5. februar) Kvinnefronten går inn for å heve grensa for sjølbestemt abort til 18 uker. Sjølbestemt abort handler om hvem som skal bestemme. Abortmetoden varierer etter lengden på svangerskapet, ikke etter hvem som bestemmer. Sjølbestemt abort er etisk forsvarlig, uansett svangerskapets lengde. Det er ingen andre som er bedre egnet enn kvinnen til å bestemme om hun skal ta abort. En kvinne som har mental og emosjonell kapasitet til å gjøre etiske overlegninger om å fullføre svangerskapet og bli mor, har også kapasitet til å bestemme om hun vil avbryte det. Lege Ingvild Heier tror flere vil lyve om lengden på svangerskapet hvis grensa heves. Jeg mener hun tar feil – når grensa heves trenger de ikke å lyve. For hva er grunnen til å lyve? De som gjør det er redde for å få avslag, redde for å møte en nemnd med to fremmede mennesker som kan bestemme at hun skal fullføre et svangerskap hun ikke ønsker. Når det er sagt: Min erfaring, som sjukepleier ved flere gynekologiske avdelinger, Klinikk for seksuell opplysning og arbeid i Kvinnefronten, er ikke at kvinnene lyver. Metoden for å beregne svangerskapets lengde innebærer en egen logikk som ikke er lett å forstå. Det er dato for siste mens som er utgangspunktet, ikke dato for eggløsning eller det aktuelle samleie, og det er jo ikke i tråd med folkelige oppfatninger av når graviditeten starter. Heldigvis er det ingen i denne debatten som går inn for totalforbud mot abort etter 12. uke. Et slikt standpunkt ville hatt ett resultat: illegale aborter. Ingvild Heier gjør oppmerksom på at hun mener seg feilsitert. Hun påpeker at hun selvsagt mener at færre vil lyve dersom grensen blir hevet. (red. anm.)