Det må ha vært høsten 1941 at den tyske leirkommandanten ved Grini fangeleir fikk bruk for en gartner. Da fangene som vanlig stilte til opprop på appellplassen etterlyste han følgelig en sådan. Intet svar. Merkelig. Blant alle disse representantene for de forskjelligste yrker fra professorer til snekkere måtte det da finnes en som forsto seg på hagebruk? Fremdeles intet svar, men i stillheten lød Arnulf Øverlands slepende røst: «Lot det seg ikke gjøre å arrestere en gartner?»Episoden rant meg i hu ved forrige ukes demonstrasjon mot den påtenkte universitetsreformen. Aldri har vel så mange akademikere gått til samlet protest, unge og gamle, professorer fra de ulike fakultetene skulder ved skulder med ferske studenter. Fra den overfylte aulaen der glødende appeller ble holdt: Forsvar forskningsfriheten! Demokratisk valgte ledere! Nei til kommersialisering av norsk utdanning!
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Sosialisme og hat
I min forrige petit belyste jeg temaet «kjærlighet og kapitalisme», der moralen var at man ikke kan kjøpe kjærlighet, og hvis man kan det, da er det ikke kjærlighet. Det neste emnets konklusjon ga seg da helt av seg selv: Sosialisme er kjærlighet, og er det ikke kjærlighet, da er det ikke sosialisme!