En gang i verden tjenestegjorde jeg i Forsvarets Regnskapssentral. Det var etter at jeg blei fratatt sikkerhetsklareringen (Nato Confidential ). Den røyk etter vedtak fra Distriktskommandøren Østlandet himself. Jeg skulle omplasseres «på en måte der soldaten selv ikke merker noe». Dermed blei jeg overført – uten å merke noe – til en nøkkelposisjon i forsvaret av fedrelandet. Utfordringene var allsidige. For det første skulle jeg ta hånd om alle fakturaene til alle landets militære anlegg. Man hadde nettopp innført et nytt datastyrt regnskapssystem. Og akkurat som i dag så kunne man ikke stole på det. Derfor måtte jeg summere opp alle enkeltpostene med håndmaskin for å sikre datamaskinens regnestykker. Det var uendelige kolonner med tall, og det var fort gjort for maskinen å tabbe seg ut. Men der var jo jeg, klar til å slå ned på alle uregelmessigheter. Etter denne kvalitetssikringen skreiv jeg ut og ekspederte fakturaer i korrekt konvolutt til alle – fra grensestasjonen ved Kirkenes til Bolærne fort. Dernest hadde jeg ansvar for kaffe til staben – både koking og servering. Og siden jeg allikevel var rundt på kontorene med kaffe, var det naturlig at jeg fikk hånd om tippekupongene på huset. De var også mange. Ja, det var utviklende og spennende tider. Ikke bare hadde jeg oversikt over fakturaene, jeg var også den eneste som hadde daglig og løpende kontakt med samtlige ansatte i etaten. Jeg hadde kontinuerlig Forsvarets økonomi på pulsen. Derfor kan jeg uttale meg om dagens økonomiske krise med en viss faglig tyngde. Det er fort gjort å forlegge en faktura eller et bilag som skulle vært til postering. Et år hadde jeg for eksempel kjempeproblem med klubbens regnskaper. Men da vi flyttet seks år etterpå, dukket seks bilag fram bak den store hylleseksjonen. Da fikk jeg enda større problem med å forklare hvordan regnskapet seks år tidligere likevel hadde gått opp. Jeg tror vi står overfor et liknende problem med de 900 millionene hos Forsvaret. Som følge av omleggingen av Forsvaret til Angrepet kvitter man seg med de menige soldatene. Det er ikke lenger noen igjen til å regne ut om det nye datasystemet gjør feil. I dag forsvarer vi jo landet både i Afghanistan og Irak. Dermed blir det i tillegg mye omregning i vanskelige valutaer. Dermed må regnskapsfolkene hente kaffen sjøl. Med den kaffebruken som er der, så hoper det seg opp med kaffekopper på pultene. Uorden skaper risiko for å forlegge saker og ting. Så her er mitt råd til Krohn Devold: Få tilbake den menige soldaten på regnskapskontorene.