Skal vi forstå fenomenet Mot Dag, må vi ha tidssituasjonen for oss – det er den første verdenskrig med dens massemyrderier, det er jobbetida, det er revolusjonen i Russland, det er arbeideroppstander over store deler av Europa. I Norge hadde «den nye retning» seira i Arbeiderpartiet i 1918, under ledelse av unge revolusjonære som Kyrre Grepp og Martin Tranmæl, og partiet hadde slutta seg til Den kommunistiske Internasjonalen. «Den kommunistiske forening Mot Dag, tilsluttet Det norske arbeiderparti» var organisert rundt tidsskriftet med samme navn, «Mot Dag, tidsskrift for arbeidere og akademikere». Dominerende leder gjennom alle år var Erling Falk, en myteomspunnet skikkelse på norsk venstreside. De fleste medlemmene var studenter – Trond Hegna, Arne Ording, Karl Evang, Torolf Elster, for å nevne noen av de mest kjente. Seinere kom også noen kvinner til, blant andre Kirsten Hansteen og Nini Haslund Gleditsch. Den tett sammensveisa Mot Dag-gruppa holdt det gående til 1936, da den oppløste seg og kollektivt gikk tilbake til Arbeiderpartiet, etter år i politisk isolasjon. Da hadde partiet for lengst lagt seg inn mot sentrum igjen og hadde overtatt regjeringsmakta. Mange av motdagistene kom til å få viktige stillinger i Arbeiderparti-staten.