Kanskje bør en ikke selge skinnet før bjørnen er skutt. Kanskje er det viktigste å finne fram til hvordan venstresida kan vinne valget og kaste Høyre, ikke å diskutere hva som kan skje etterpå. Likevel: Dersom et nytt flertall ikke skal ende i en politisk blindgate og føre til tilbakeslag, må det diskuteres og handles på en brei venstreside nå.Det er (minst) seks vilkår som må oppfylles:For det første må dette bli bevegelsenes valg. Dersom utforming av politikk, valgkamp og forhandlinger etter valget kun blir en sak for partiledelsene, er sjansene større for at det hele ender i dårlige kompromisser. Ideelt burde partiene ha sagt: Vi trenger bevegelsene; vi ser dem som del av én stor allianse. Partiene burde i valgkampen si som sant er, at det er grenser for hva partiene kan gjøre aleine, at deltakelse fra de mange må til om det skal skje forandringer. Men om partiene ikke sier dette, må bevegelsene sjøl ta ansvaret og initiativet. Bevegelsene trengs – for å stille krav til partiene, for å komme fram med gode ideer, for å gi tyngde i valgkampen og skape entusiasme og for å kontrollere at programmene holdes etterpå. LO i Oslo og ATTAC har sendt ut et felles opprop og stilt krav til alle partier, og vil gi kritisk støtte til dem som svarer positivt på bevegelsens spørsmål. Også Latin-Amerikagruppene og Changemaker har engasjert seg. Men skal dette bli en virkelig kraft, må langt flere på banen. Og det må skje nå framover. Utfordringen ligger nå hos aktive og ledere i organisasjonene. Dere – vi – har ansvaret for om nyliberalisme og støtte til okkupasjoner skal fortsette. Når kommer flere lokale LOer med? Og hva tenker de andre yrkesorganisasjonene om en ny Høyre-dominert regjering som kjører gjennom et frislepp i arbeidslivet? Hvor er den organisasjonen som tar initiativet til liknende prosesser innen solidaritetsarbeidet? Vil noen av organisasjonene som arbeider for minoritetene se at Erna Solberg ikke er deres minister? De som etterpå klager over en Høyre-Fremskrittsparti-Kristelig Folkeparti-allianse, har seg sjøl å takke. For det andre må regjeringens politiske plattform bli tilfredsstillende. Det betyr som minstekrav at den ikke forbereder søknad om medlemskap i EU, ikke sender norske styrker i angrepskrig, og at profilen i innenrikspolitikken blir omfordeling og motstand mot privatisering. SV skal opprettholde kravet om å si opp EØS-avtalen og å gå ut av NATO i sitt valgprogram. Men partiet ser også at det kan ikke kreve av en regjering med DNA og Senterpartiet at den skal gjøre det samme.