Det var en gang en ung ulv som het Gråbein fordi han var så grå og fin i pelsen og hadde så lange, raske bein. En dag sa faren hans: «Ta denne kjøttknoken og gå til bestefar med den. Han er gammel og klarer ikke å jakte selv. Men pass deg for menneskene og bilene og ta ingen sjanser.»For å komme til skogen der bestefaren bodde, måtte Gråbein passere flere trafikkerte veier og et boligområde. Der møtte han ei jente med rød caps og armybukser.«Hvor skal du hen?» spurte Rødcaps. «Jeg skal til bestefar med mat, for han er gammel og arbeidsufør», svarte ulvegutten. «Da trenger du vel mere mat enn det magre kjøttbeinet der. Kom skal jeg vise deg ei søppelfylling med mange godbiter i», sa ungjenta og viste Gråbein veien. Ulven takka og sprang av gårde. Straks tok Rødcaps fram mobiltelefonen og kontakta mora si som var sauebonde i nærheten. Sammen fulgte de etter ulven til han kom til bestefaren i skogen. Og mens ulvene åt av matrestene de hadde funnet, tok Rødcaps fram en pistol fra sekken til mora og skjøt begge ulvene med to velretta skudd. For dette fikk Rødcaps og mora avisomtale, skuddpremie og ulveskinnspelser til vinteren.