Allerede ti dager etter tsunamien var det flere som ikke orket å følge med mer på radio og fjernsyn. De hadde fått overdose. Videoklipp fra de overlevende turistene ble vist i det uendelige. Kanskje førte gjentakelsene til at det som ble opplevd som så viktig og så meningsfullt, ble erstattet av en følelse av meningsløshet?