Været – som vi alle snakker om, og som vi alle gjør noe med. Det nærmer seg 40 år siden Garret Hardin publiserte «Tragedy of the commons» (allmenningens tragedie). Hardins poeng var at fellesgoder generelt står i fare for overutnyttelse. Det klassiske eksemplet er utnyttelsen av fellesbeiter som er i ferd med å snaugnages: Har du ti kuer i en total flokk på tusen dyr, vil en reduksjon til fem kuer være en betydelig kostnad. Det vil halvere din stående (gående) kapital, men bare bidra med en halv prosents reduksjon av den totale bestand – «så hva nytter det?» Denne logikken vil uavvendelig føre til overbeiting og felles tragedie, men selv en slik innsikt er ikke tilstrekkelig motiv til eget offer. Et mer nærliggende eksempel er utslipp av CO2, enten det er hver av oss som enkeltindivider eller det internasjonale svarteperspillet knyttet til Kyotoavtalen. Vi kan ikke bare skylde på Bush. Vi ser et samlet resultat av individuell og nasjonal egoisme, nyliberalisme og hedonisme som blir et allmenningens tragediespill med globale konsekvenser.