Eivind Johansen kritiserer meg påny i Klassekampen 12. januar. I det følgende skal jeg først si litt om hans drøftingsmåte. Deretter skal jeg svare på noen av spørsmålene han stiller meg. Svarene gir meg muligheter til å si noe om Det alternative systemet jeg ikke har gjort rede for i tidligere innlegg i Klassekampen. Jeg har skissert et alternativt økonomisk system. Jeg har også gjort rede for at hvis Norge hadde gått over til dette systemet, kunne norske myndigheter ha tatt i bruk et virkemiddel som jeg kaller «devalueringspakker». Johansen er skeptisk til bruken av slike pakker. En skulle vente at han hadde drøftet hvordan slike pakker vil virke hvis Norge hadde gått over til Det alternative systemet. Det gjør han ikke. I stedet drøfter han hvordan de vil virke under det nåværende økonomiske systemet, det vil si under et system der jeg ikke har tenkt at de skal brukes. Dette viser et generelt trekk ved Johansens drøftingsmåte. Så vidt jeg har forstått, er hans prosjekt å angripe Det alternative systemet. Men han skriver utelukkende om hva han mener har skjedd og vil skje under det nåværende systemet. Derfor er det umulig for meg å føre en meningsfull debatt med han om Det alternative systemet. Johansens drøftingsmåte kan illustreres ved dette sitatet fra kronikken: «I dag foretas 9 av 10 valutatransaksjoner av spekulanter, som selvfølgelig ikke kan akseptere en garanti om at deres plasseringer skal devalueres for å finansiere norske reformer, når det de driver med fra morgen til kveld er å skaffe seg avkastning.»Må devalueringer føre til innenlandsk prisstigning? Johansen skriver: «Holte svarer ikke på spørsmålet om hvordan stadige devalueringer kan gjentas uten at resultatet blir innenlandsk prisstigning.» I tilknytning til et eksempel skal jeg svare på denne innvendingen. Men først vil jeg minne om at det er vanlig å kreve at norske bedrifter skal gis like gode rammebetingelser som sine utenlandske konkurrenter. Det kan argumenteres på en overbevisende måte for at hvis vi beholder det nåværende økonomiske systemet, er dette et krav vi må tilfredsstille hvis vi vil unngå stadig økende arbeidsløshet. La oss forutsette at Norge har gått over til Det alternative systemet, og at følgende skjer: I 2007 devalueres norske kroner med 2 prosent, uten at dette fører til innenlandsk prisstigning. Dette forbedrer vår konkurranseevne med 2 prosent. I samme år endres arbeidsmiljøloven slik at arbeidslivet blir mindre fleksibelt. Det svekker vår konkurranseevne med 2 prosent. (At arbeidslivet blir mindre fleksibelt betyr at oppsigelsesvernet og begrensningene på bruken av overtid styrkes.) Disse virkningene på konkurranseevnen utlikner hverandre. Den holder seg derfor konstant.