I år skulle det være familiesamling til jul. Det var flere år siden sist. Julen var blitt feiret på andre breddegrader hvor forberedelser, gaver og mat var gjort unna på null komma null. Denne gangen måtte det planlegges og handles inn lang tid i forveien. Råvarene var bestilt hos slakteren, potetene og grønnsakene hos den muslimske grønnsakshandleren på hjørnet. Riskremen skulle en ivrig svigersønn lage og akevitt og cognac var kjøpt inn på taxfree. Alt lå til rette for å holde den gode gamle tradisjonen i hevd og alle hjerter gledet seg. Barnas gavelister var mange og lange, riktignok med noen ord som bestemor og bestefar ikke skjønte, men det var nok av andre forståelige ønsker som «skateboard», «karaokesett», «ballettdrakt» og «skøyter». Julenissens innsats var blitt behørig omtalt og barna forventet at han kom med reinsdyr og sekk ned gjennom pipa. En uke før den store festen, fikk bestemor mavetrøbbel etter et julebord. Ikke noe å bry seg om, det går nok over. Tante Tine var enig at det beste var å overse det. Det gjelder å tenke positivt sa hun, noe hun akkurat hadde lært på et kurs. Så både hun og bestemor gjorde det uten at det så ut til å ha den ønskede virkning. Snarere tvert imot; to dager før familiefesten ringer Tine og sier hun har fått omgangssyke. Det var noe som gikk i barnehagen der hun arbeider. Noen dager før hadde bestefar fått influensa med sterk hoste. Han ble liggende som en mumie og fikk med seg alt på alle fjernsynskanaler uten at noen kunne mase på han om å gjøre noe annet og mer fornuftig. Da bestemors mavetrøbbel var i bedring, fikk hun også influensa med sterk hoste og etter hvert også nytt mavetrøbbel. Trude sju år, var nestemann ned for telling og med tv-dager hjemme som straff. Mens Lars, fire år, solidariserte seg med alle syke og annonserte at han heller ville tilbringe julen på sykehus for han hadde hørt at der fikk barna så mye godteri de ville og fikk se på Donaldfilmer hele tida. Problemet var at han måtte bli syk først. Det er foreløpig ingen endring i planene vedrørende den store familiefesten selv om det samler seg noen truende skyer på julehimmelen. Det gjøres forsøk på en litt annen fordeling av arbeidsoppgavene, men det var ikke så lett ettersom de det nå gikk an å fordele noe mellom var henholdsvis 85 og fire år. Litt færre gaver, litt saktere tempo, men fanene holdes høyt.