Jacques Derrida:«Sannheten i maleriet: restitusjoner av sannheten i skonummer»Pax Artes, 2004.I Jacques Derridas «Sannheten i maleriet» fra 1978, nylig oversatt til norsk og utgitt som nummer 13 i Pax Artes serie, står tekster om sko sentralt. Eller rettere sagt: Tekster om malerier av sko. I boka foretar Derrida en «lesning» av to tidligere skrevne tekster, Martin Heideggers «Kunstverkets opprinnelse» og en kommentar til visse passasjer i denne, skrevet som et essay av den tysk-amerikanske kunsthistorikeren Meyer Schapiro. Å gripe fatt i en firesiders, definitivt perifer tekst, skrevet av en moderat perifer skribent, og så gjennomføre en 237-siders eksegese hvor innholdet i disse fire sidene blir vrengt inn og ut, opp og ned, fram, tilbake og til siden, kan ikke sies å være helt utypisk for Derrida. Under forutsetningen om at det såkalt vesentlige om en sak på ingen måte kan sies rett ut, benytter Derrida seg tilsynelatende av en type negativ strategi. Mot det enorme og komplisert vevde bakteppe av perifere og semiperifere fakta, refleksjoner og innskytelser, skal hans egentlige budskap, som gevinst etter et tekstuelt tour de france, kunne skimtes som positivt kontrastbilde av hva han faktisk unnlater å si. Slik benytter Derrida seg av noe onde tunger ville kunne kalle en kvinnelig esoterikk [hemmelighetsskremmeri, for de innvidde]. Derridas tekst åpner seg kun for dem som virkelig vil.