Verdens vugge stod i Trøndelag. Her ble menneskeheten til og alt kan føres tilbake til nevnte gressganger og gauperøyser. Her ble verden avlet. Kranglefanter og andre mannslinger som tror at innvendinger gjør stormende lykke hos det motsatte kjønn, henvises til å tolke stedsnavnet Verdal. At vi er inne i det landsomfattende skryteåret, er en velsignelse. Haken er imidlertid at Norge bokstavelig talt deles i to. For ingen skryter av trønderne våre. Ikke de selv en gang. Adresseavisen gjorde et jordnært forsøk i 1960 da de beskrev fylkenes fjorder som grønne helt til topps, men siden da har det vært tyst. Trøndertyst. År 2005 herjes av de lærdes utlegninger om nasjonal selvfølelse, egenart og identitet. Ingen av dem nevner hva trønderne har utrettet for andre folkeslags identitetsfølelse. Øyeblikket er kommet for å bringe fortielsen til taushet. Greven af Grong vandret her på jord da dansk var eneste skriftspråk i landet. En from, smålåten trønder – en noe uvant sammenstilling av ord, ikke sant – som var så beskjeden at han ikke fikk seg til å si «æ» langt mindre «jeg». Tittel og hjembygd utelot han også, og omtalte seg selv kun i tredje person. «Af drikk karsk», «Af ga bort karskkoppan», «Af vil færra hjæmm» og så bortetter. I likhet med sine stammefrender ga Greven af Grong uttrykk for livsundring ved å flette inn et «ka» i de fleste setningene sine. Den tiltalende vanen skulle komme til nytte. I særdeleshet utenbygds. En søndag etter høymesse legger Greven af Grong ut på sin nordmannspålagte tur i skog og mark. Om han velger feil sti vites ikke, men noen måneder senere rusler han under alle omstendigheter rundt i en stor, fremmed og fargerik by. Alle innbyggerne går med hodeplagg. I tillegg bærer kvinnene nettinglignende ansiktsmasker. Byen bærer bud om stor rikdom. Ikke desto mindre er sulten åpenbar og som nordmann benytter Greven af Grong nettene til å smøre nistepakker med nøkkelost som han raust deler ut i fattigkvarteret. Som besøkende blir han etter urgammel skikk innbudt av den herskende emiren til å overvære det årlige idrettsstevnet. Med hustruen Emira ved sin høyre side og greven ved sin venstre, betror emiren sin bedrøvelighet til gutten fra Grong.