Dette skal i all korthet være en liten hyllest til en stor mann! Mannen heter Knut – og gråt vel han, som de fleste, da han ble født. Men se det tier historien(e) om. Han var eslet til noe langt mer betydelig enn å bli sett i forhold til sine foreldre, den gutten. Enn skjønt, han har måttet bære den børen og; det å være barn av sine – som de fleste av oss det òg. Mannsnavnet Knut som har røtter langt tilbake i norrøn historie bærer han med en viss stolthet, men like stort virker det å være at han også kan titulere seg Peder. Dette erkekonservative norske bondesønnsnavnet er kan hende det som brakte ham dit han hittil er kommet. De som kjenner norsk arbeiderbevegelses historie med islett av klassenes kamp mot hverandre, der den mer velhavende har hatt en tendens til å være den som har gått seirende ut av striden, kjenner et Peder-navn så annerledes enn de andre navnebrødres. Han hadde i likhet med vår Peder sitt opphav på Vestlandet, og bar Furubotn som familienavn. Disse to kom til å danne et forbund av særs stor viktighet for Knut Peder. At Peder Furubotn ga Knut Peder tilbudet om et toårig studiestipend på verdens beste marxistiske høgskole: Parteihochschule Karl Marx i Berlin like etter 2. verdenskrig ble skjellsettende for den unge Knut. I Berlin ble han utsett til å være kontaktperson mellom skolen og Norges Kommunistiske Parti. Derfor fikk han nytt navn. Karl Quandt var NKPs kontaktperson mot skolen – uten at partiets sentralkomité visste hvem han var! Internt på skolen bar Knut dekknavnet Kurt Lindenberg. I hele perioden fra 13. november 1947 til 10. mai 1949 var det kun Peder Furubotn og hans datter Magda som kjente hans treenige identitet. Ja, selv ikke Knuts gode venn Hans Ingemann Kleven, elev ved partiskolen i februar 1948 fikk vite at Kurt Lindenberg var identisk med Karl Quandt før det hadde gått 50 år. Den gang var dette en dyd av nødvendighet! Verden var annerledes, menneskene og!